Aktiv dødshjelp

Åtte unge mennesker har dødd av overdose i Mosjøen på halvannet år. Fire av dem fikk metadonbehandling. – Metadon og Subutex er aktiv dødshjelp, mener Per Dag Nygaard og Viola Dahlmo.

Dette er en uttalelse som vi i MARBORG reagerer på, og som vi mener er med på å skade synet på mennesker i LAR behandling. Selvsagt skjønner vi de pårørende, og vi er selvsagt også enige i at det er alt for få rehabiliterings rettede tilbud for oss som er i LAR. Likevel har mange opiatavhengige mennesker med flere tiår bak seg med tung rusbruk, fått et nytt og bedre liv gjennom LAR behandlingen.

Situasjonen i Mosjøen er bare enda et eksempel på at det ikke nytter å gi rusavhengige medisiner, og så tro at dette er nok. Mange av oss som kommer inn i LAR klarer seg fint på egen hånd. Disse er i dag i skolegang, arbeid eller andre aktiviteter, flere av dem her hos oss i MARBORG eller feks. på Kafé X. Det er de som trenger ekstra tilbud, oppfølging og tilrettelegging som sliter.
Mangelen på trygge rusfrie boliger, meningsfylte tilrettelagte arbeids og aktivitetstiltak, og tilbud om støtte til gjennomføring av fritidsaktiviteter, glimrer dessverre med sitt fravær i mange kommuner. Det er faktisk slik at flere i LAR (og annen rusbehandling) nok er blitt rusfrie på tross av, heller enn på grunn av den lokale oppfølgingen.

Det er i denne sammenhengen også viktig å forstå hva LAR behandling egentlig er. LAR er et trekantsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, her ved LARiNord, kommunen, og pasienten (den rusavhengige) selv. LARiNord har her i hovedsak ansvaret for den medisinske delen av behandlingen. Altså for hvilket preparat (Subutex, Suboxone, metadon) som skal brukes, og i hvilken mengde. Når preparatet skal hentes og inntas, og hvordan. Deler av dette ansvaret er ofte delegert til LAR pasientens fastlege.
Kommunen har så ansvar for oppføling og tilrettelegging lokalt. Her kan nevnes rus/sosialtjeneste som har ansvar for oppfølging, samtaler, og annen kontakt mm. og feks NAV som har ansvar for skole/arbeid/aktivitetstilbud. I tillegg har mange LAR pasienter også behov for andre tjenester, som det også er kommunens ansvar å tilby. Dessverre spiller kommuner flest alt for lite på lag med frivillige organisasjoner, idrettslag og andre lokale krefter, og aktivitetstilbudet blir derfor ofte alt for dårlig.

Et annet stort problem er bolig. Dette er også kommunens ansvar. Men som mange vet har de fleste kommuner alt for få kommunale boliger, noe som ikke bare skaper problemer for rusavhengige, men også for mange andre grupper med behov for bolig. Dette resulterer ofte i at aktive rusavhengige samles i «gettoer» og stigmatisering og forsterking av problemene blir resultatet. Når man så ikke skiller mellom aktive rusavhengige, og de som kommer ut fra behandling eller starter i LAR, blir det nesten umulig for den rusavhengige å etablere en varig rusfrihet.

Det er klart at når du etter flere tiår med tung rusbruk starter i LAR, så er de fleste avhengige av en viss tilrettelegging og oppfølging etter oppstart. Men det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at tilbudet til rusavhengige ikke er det som prioriteres høyest i mange kommuner. Her slåss behovene hos de rusavhengige (både aktive og tidligere) med behovene til barn og ungdom, eldre, samferdsel og infrastruktur. De sistnevnte har dessverre mye mer status og blir derfor ofte prioritert først, og rus-tjenestene får ofte de smulene som blir tilbake.

Vi må alle bli bedre til å si i fra at dette ikke er holdbart. Både brukere, pårørende og deres organisasjoner (som feks MARBORG) må alltid være frempå både lokalpolitisk og i forhold til sentrale myndigheter for å sikre et bedre tilbud til oss med rusproblemer.

Våre tanker går til de pårørende i Mosjøen. Både de som nå har stått frem og de andre. Forhåpentligvis kan disse åtte tragediene være med på å gjøre det bedre for de rusavhengige og deres pårørende som er tilbake i Mosjøen. Lokalpolitikere, dere må ikke sove i timen!

Du kan lese hele artikkelen om dødsfallene i Mosjøen her

– – – – –

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er en kritikk av hverken LARiNord eller den lokale oppfølgingen i Mosjøen. Vi kjenner for lite til de lokale forhold i Mosjøen, til å kunne si hverken positive eller negative ting. Artikkelen må leses som et innspill i forhold til rehabilitering, oppfølging og tilrettelegging for rusavhengie generelt.