Krise for nødbolig i Tromsø

Bilderesultat for bolig telt

Tilbud om midlertidig bolig/nødbolig er en lovfestet rett alle i Norge har når man er kommet i en situasjon der man ikke er i stand til å skaffe bolig selv, og mangler tak over hodet i dag og fremover.

Tromsø kommune har i mange år hatt boligtilbud rettet mot mennesker med rusproblematikk, og mange mennesker med denne type problemer har fått et greit botilbud i årene som har gått. Men siden 2008 har antallet botilbud øremerket denne brukergruppen stadig minket og blitt færre og færre. I 2008 hadde Tromsø kommune 105 boenheter rettet mot mennesker med avhengighetsproblemer, i 2015 bare 50, altså er 55 boenheter borte. (tall fra arbeidet med kommunens boligplan 2017-2027)

Dette er en formidabel nedgang og over en halvering av antall boliger. Hvor er så disse menneskene blitt av? Vi får håpe at de ikke bor som Willy fra Namsos, som ba om hjelp fra kommunen og fikk telt.

En indikasjon på hvor disse menneskene har blitt av får vi hvis vi ser på statistikken for midlertidig bolig eller nødbolig, som tildeles av NAV til mennesker uten tak over hodet, også kalt § 27 vedtak. Bruken av midlertidig bolig har gått rett i taket og i 2014 – 2015 var det i overkant av 70 husstander som bodde i midlertidig bolig. Mange av disse botilbudene er kun et rom, en seng, et lite bord, og felles toalett, dusj og kjøkken, gjerne delt med andre mennesker i dyp krise og med store psykiske problemer.
Fra og med 1. juni forsvinner enda 7 boenheter rettet mot rusavhengige. Da avvikles de midlertidige boenhetene i Grønnegata 103 og kommunen vil da stå igjen med kun 3 boenheter på Ørretholmen øremerket mennesker i aktiv rus. Disse siste tre boenhetene er også vedtatt nedlagt, uten at det pr. i dag foreligger noen dato for avviklingen. DETTE ER IKKE OK.

At det midlertidige botilbudet i Grønnegata legges ned er en god ting siden tilbudet har vært et svært lite verdig botilbud til mennesker i krise, men å gjøre dette uten å ha en erstatning på plass er en katastrofe og vil føre til at mennesker vil stå uten et lovpålagt tilbud om midlertidig bolig og vil risikere å ende på gata.

I januar 2018 var det over 30 mennesker bosatt i midlertidig bolig hvorav de alle fleste av disse har rusproblemer. Hvordan dette behovet skal dekkes gjennom tre boenheter fremstår i beste fall som både vanskelig og svært avansert matematikk. Antall enheter kommunen disponerer totalt er også redusert bare siden juni i fjor, da hadde kommunen 50 midlertidige boliger, fra 1. juni har de bare 42 og reduksjonen rammer utelukkende rusavhengige i aktiv rus.

Som om ikke dette var nok er kommunen nå i gang med en massiv husleieøkning i flere av sine regulære kommunale boliger. MARBORG kjenner til eksempler der husleien økes med nesten 50 % og går fra rundt seks tusen kr/mnd til nesten 10 tusen. Dette skaper fattigdom hos hele familier i en allerede utsatt gruppe i behov av kommunal bolig, og kommunen risikerer i tillegg å ytterligere øke behovet for midlertidige botilbud.

Tromsø kommune har en flott boligplan med en egen del om styrking av boligtilbudet til mennesker med rus og psykiske helseutfordringer. Men dette går for sakte og i mellomtiden lider mange under uverdige og dårlige boforhold, hvis de i det hele får bolig.

Tromsø kommune må virkelig ta skjeen i en annen hånd og få på plass et tilbud til disse menneskene, NÅ.